– Det var et veldig bevisst valg å flytte akkurat hit
VALLUMRØD GÅRD: Vertskapet ved Erlend Bjørnevoll (37) og Anne-Lise Bu (35), sammen med barna Viljar (5) og Henry (2). Foto: Stian Ormestad.
Les hele saken iReAvisa på papir – last ned gratis.
Erlend Bjørnevoll (37) og Anne-Lise Bu (35) dreiv i flere år melkegård på Vestlandet, der Erlend opprinnelig kommer fra. Anne-Lise vokste opp på gård i Våle.
TRAKTORER OVERALT: Ingen tvil i hva det går i for gutta på gården. Små og store traktorer finner vi overalt. Men ekstra stas er det for Henry (2) å få ta i rattet på den største traktoren av dem alle! Foto: Stian Ormestad.
Da søstera fikk tips om gården som skulle komme til salgs hjemme i Re, var ikke Anne-Lise sein å be.
Ingen av dem angrer et sekund på det
Allerede før de hadde flytta hit, var de med på Vivestad-dagen. Dette er en slags «bli-kjent-dag» på Sagatun for hele bygda.
– Vi har flytta mye, og visste at vi måtte bli med på det som skjer for å bli inkludert. Så vi blir med på alt vi makter, sier Anne-Lise. – Så mye bare døgnets 24 timer tillater.
I Vivestad er det mye å bli med på
VALLUMRØD GÅRD: Her har de rundt 150 dyr: Kuer, høner, slaktekylling, hester, kaniner, katt og hunden Turbo som vokter vertskapet vel. Foto: Stian Ormestad. Alle foto: Stian Ormestad.
– Nå hilser vi på folk langs veiene, vi møter venner på tur i skauen, og har besøk av naboer. Det er sosialt, sjøl om vi bor i enden av en gårdsvei langt utpå landet.
BLIR ALDRI ARBEIDSLEDIGE: Det er mye å fikse på en gammel gård, og spesielt på sommeren blir det lite søvn på vertskapet på Vallumrød gård. Foto: Stian Ormestad.
– Sånn sett er Vivestad desidert den beste bygda vi veit om – ikke rart vi havna her!
– Vi bestemte oss allerede på Vivestad-dagen
– Vi har flytta til bygder der de ikke har alle disse møteplassene som vi har her. Det ble et veldig bevisst valg å flytte akkurat hit. Vi skjønte der og da, på Vivestad-dagen, at Vivestad er ei fantastisk bygd, forteller familien.
På gården er det rundt 150 dyr
SJEFEN SJØL: Hanen Bendik tror han er sjefen på gården, og noen ganger har han nok rett. En bestemt fyr! Foto: Stian Ormestad.
Her er det kuer, høner, slaktekylling, hester, kaniner, katt og hund.
VESTLANDSK FJORDFE: Viljar og mamma sjekker at kuene har det bra på beite. Foto: Stian Ormestad.
Siden rasen er bevaringsverdig, får de også økonomisk støtte for hver kalv som fødes.
Per nå er det 35 storfe på beite. I tillegg er høner, slaktekylling og kaniner også på beite i år. Også beitekaninene skal bli til mat. Hønene produserer egg til eget bruk.
Kattene er omplassert og lever livets glade dager i sitt nye liv på Vallumrød gård, og hunden Turbo vokter sitt vertskap vel.
– Det var litt av et flyttelass!
Familien hadde leita lenge etter en gård de kunne drive og eie sjøl. De dreiv Erlend sin hjemgård i flere år, før de bestemte seg for å flytte. Så åpna denne muligheten seg:
HØNER: Her plukker store og små på gården egg til eget bruk. Foto: Stian Ormestad.
For det skjer noe overalt. Her hadde det ikke vært dyr på seksti år, og jorda var forpakta bort. Nå er det full rulle med full gårdsdrift – gården er i bruk, så til de grader.
LANGE DAGER: Viljar tar seg en liten hvil på ryggen til mamma. Foto: Stian Ormestad.
De flytta inn i 2016, etter å ha kapra gården før den kom ut på det åpne markedet.
Fra melkeproduksjon til kjøttproduksjon
Det er en annerledes måte å drive gård på:
Men en ting er det samme: – Dyrevelferd ligger til grunn for alt det vi driver med. Det var også fokus da vi dreiv med melkeproduksjon.
Her går dyra fritt ute på beite
MORO Å MATE DYRA: Beitekaninene får litt ekstra grass å gomle på. Også kaninen skal bli til mat. Foto: Stian Ormestad.
Mor sammen med kalvene. Og kastrerte okser får gå på beite sammen med kalver og kuer – kastreringen gjør at også oksene vokser saktere og gir et fantastisk kjøtt.
HESTER: Mamma Anne-Lise har også hester til hobbybruk på gården. Foto: Stian Ormestad.
Vestlandsk fjordfe er en av de tradisjonsrasene i Norge som var vanlig før Norsk rødt fe (NRF) tok så å si helt over som melkeku.
En drivkraft er også å ta vare på gammel norsk tradisjon og kultur.
De er også lettere på foten og mer skånsomme på beiteområdene.
Åpner opp skauen igjen
DET SKJER NOE OVERALT: Gården har ikke vært i sånn bruk som den er nå på seksti år. Foto: Stian Ormestad.
– Vi planlegger å ta i bruk mere av skogen som beite, da satser vi på å være selvforsynt med beite. Det vil også bidra til å åpne landskapet og holde skogsveier og turstier åpne.
Det blir rydda beite, allerede er 30 mål skog hogd og snart er 30 nye mål hogd. Med gode tips fra naboer med lokalkunnskap om gården blir den satt i stand til enda større dyrehold for framtida. En ekstra fordel med tradisjonsrasen er at det brukes mindre kraftfor.
GÅRDSSAMARBEID: Vallumrød gård i Vivestad samarbeider blant annet med Holt gård i Undrumsdal, på den andre siden av Re. Begge driver med gamle, bevaringsverdige kuraser. Foto: Stian Ormestad.
Det som eventuelt ikke blir solgt der og da, ligger på fryselager.
– Han vi sendte til slakt sist ble til pølser, og de forsvant med en gang. Så alt av dyret blir brukt, og det aller meste blir solgt veldig kjapt.
Selger direkte fra bonde til forbruker
Vallumrød gård er også med i «REKO-ring». Her blir kjøttet bestilt på Facebook, og bøndene møter opp med forhåndsbestillte varer på avtalt tid og sted for å levere til kundene.
– Dette er en super salgskanal for produsenter av lokalmat, forteller kjøttprodusentene på Vallumrød gård.
KYLLINGER: Beitekyllinger skal også bli til kjøtt. Foto: Stian Ormestad.
HELE FAMILIEN TRÅR TE: Det er stas å være med pappa i traktoren! Foto: Stian Ormestad.
Lite søvn om sommeren
– Vi tar aldri økonomiske valg på bekostning av dyrevelverd, understreker Anne-Lise og Erlend.