Tidenes tørreste Re-sommer? Det kan se sånn ut.
ELLERS FRODIGE RE-JORDER: Der avlingene pleier å stå straks klare for høsting, ligger reine ørkenlandskapet etter tidenes tørreste Re-sommer. Foto: Stian Ormestad.
ReAvisa har fått tips om Kristian Nyhus sin artikkel om tørkesommeren 1947, som sto trykt i historielagets Ramnesiana i 1992.
LAUV SOM DYREFOR: Erling Mørken lauver i 1947. Foto fra Ramnesiana 1992.
Minner fra tørkesommeren 1947 (Kristian Nyhus):
Solen skinte fra høy blå himmel dag etter dag, og tørrere og mer støvfylt ble det etter hvert som tida gikk. Det var bare grusveier. Støvføyka fra veiene sto der hele dagen, og støvet la seg på alt som grodde i nærheten av veien.
Alle bøndene i Ramnes hadde besetning den gang, og utover sommeren begynte det å minke både på vann og for.
Nedslakting av dyr i stor stil
Et problem var at slakteriene ikke hadde kjølekapasitet av betydning, og kjøttet måtte derfor ut til forretninger og forbrukere så fort som mulig.
Det var ikke enkelt å skaffe for til dyra. Høyavlingene ble små. På Nyhus, hvor vi vanlig fikk vel 100 lass høy om året, fikk vi i 1947 snaut 50 lass.
EN LITEN DRÅPE VANN: Bladene tar vare på all fuktighet så godt de kan – som morgendugg på et blad ved Merkedammen. Foto: Stian Ormestad.
Kornåkrene var ikke så store den på den tida, og med tynn og kort åker ble det lite halm. Det som lå igjen av gammel halm og høy ble raskt brukt opp.
Dyra likte godt lauv
Under krigen ble kuene foret med cellulose fra treforedlingsindustrien. Dette var det slutt med nå, og for å skaffe for ble det særlig i øvre Ramnes satt igang med lauving. Der var det jo mange knatter og jordekanter med lauvtrær, så det var lett å høste adskillige mengder med lauv.
Vi brukte lauv fra selje, osp og rogn, for det skulle være bedre enn bjørkelauv.
Torvstrø og hestegjødsel
På noen gårder i øvre Ramnes forsøkte man seg med opprevet torvstrø, som man hadde opp i troa til kuene, og det så ut til at kuene gjorde seg nytte også av dette. Andre var borti stallen og hentet hestegjødsel og ga til kuene.
Kuene med sine mange mager kan utnytte næring som hestene ikke får ut av foret.
VANNINGSANLEGG: En stor forskjell fra 1947 til i dag er vanningsanlegg. Men også vannet i Storelva og andre elver vannet hentes fra synker i år til et rekordlavt nivå. Foto: Stian Ormestad.
En dag på høsten kom Hans Sundseth på kontoret, og da jeg spurte han om årets potetavling. Han hadde 7 mål og var ferdig med opptakingen. «Jeg kan ikke klage, jeg fikk ei full støytekjerre med poteter». Han var bestandig optimist og klaget ikke på noe.
FARGERIK RE-NATUR: Naturen går sin gang – på sparebluss denne sommeren. Foto: Stian Ormestad.
Vannmangel for folk og dyr
Vannet minket i brønner og oller, og i mindre bekker var det nesten ikke vannføring.
Jeg spurte en dag Per Nordheim, som da var på Re om hvordan det var med vann i Lierengbekken. «Der er det så lite at linerla må stå på kne for å drikke vann», svarte han.
Den første brønnboring ble så vidt jeg husker foretatt hos Flåtten på Berg i 1951 eller 1952.
Vannpumping fra elva og opp i brønnene
Nå var gode råd dyre, og jeg fant ut at jeg ville høre med Johan Gjersøe og Einar Thom, som drev maskinstasjon på Solberg og i Fon, om de kunne påta seg å pumpe vann fra elvene og opp i brønnene til folk.
PÅ BEITE: Det er begrensa med beitemuligheter i tørken – men noe finnes fortsatt. Foto: Stian Ormestad.
De hadde en Fordson traktor og fikk anskaffet seg ei pumpe som de fikk montert på traktoren. På Vestfold Landbruksskole på Fossnes fikk vi låne vanningsrør for de hadde begynt med jordvanning alt i 1943. Fra Tønsberg brannvesen fikk vi låne mangfoldige meter med brannslanger.
Utover i november ble det kuldegrader, og brannslangene ble stive av is. Da måtte de få slangene inn i stall eller fjøs for å få tinet de opp igjen. I øvre Ramnes ble det kjørt vann i tønner og melkedunker både fra Kringlevannet og Kjønnerødvannet hver eneste dag i flere måneder.
Tørkeåret satte fart i bygging av vannforsyningsanlegg
HALVERT AVLING: Avlingene ble javnt over halvert i forhold til et normalår i 1947. Hvordan årets resultat blir, veit vi ikke enda. Men bøndene er bekymra med god grunn. Foto: Stian Ormestad.
Tørkeåret var hardt over hele Østlandet, og var en av grunnene til en stor utbygging av vannforsyningsanlegg. Stortinget vedtok 18. juli 1949 ordning med statstilskudd til utbygging av vannforsyningsanlegg på landsbygda og i fiskeridistrikter.
Jordstyret hadde anskaffet forskalingslemmer som gikk rundt fra grend til grend».
Har du en historie om tidligere tørkesommere?
VENTER PÅ REGN: Et skikkelig regnvær kunne kanskje redda vinterforet med en slått til før vinteren. I 1947 fortsatte sommeren helt uten regnvær – vi kan håpe det ikke skjer i år. Foto: Stian Ormestad.
