Det var a’ forferdelig mye snø, sier du? Bli med og mimre tilbake til snøvinteren for 70 år siden!
BISPEVEIEN VINTEREN FOR 70 ÅR SIDEN: Bildet viser Bispeveien på noen lunde samme tid på året i 1951. Her kan man i hvert fall ikke klage på for mye salting! Fra venstre ser vi Karin Lian, Irene Gjone og Thordis Bøe, alle født Foss. En takk til Jan Tore Foss for digitalisering av farens bilde, og til Kjell Roar Foss for tillatelse til bruk i ReAvisa. Foto: Privat.
Sjekk også:– Støtt opp om det lokale historielaget!
Dette sto først på trykk iReAvisa på papir mars 2021.
Hva med å ta et tilbakeblikk på vinteren i 1951, den gang vinter var vinter og snø var sne – i hvert fall i avisene.
Allerede 30. oktober 1950 kan Tønsbergs Blad melde om at «det første snefall laget trafikkvanskeligheter flere steder i fylket». På Kjønnerødhøyden i Ramnes var det målt 26 centimeter, og lensmann Flaatten kunne opplyse om at det søndag klokka åtte hadde falt hele 42,2 mm nedbør i Ramnes det siste døgnet.
Men verre skulle det bli….
Seint i november lå det rundt en halvmeter snø, men høyere opp var det mer. Mildvær hadde ført til skare, så skiføret var «hårdt». Julemåneden forløp relativt rolig, det snødde javnt, og i romjula ble det meldt om «det herligste skiføre innover i bygdene».
Snakk om sprengte brøytebudsjett!
På Tønsberg jernbanestasjon hadde de frakta vekk 500 jernbanevogner med snø, og veiene i distriktet ble smalere og smalere.
Dette var første vinteren med busstrafikk over Kjønnerød, og to traktorer var anskaffa for å holde veien åpen, noe de hadde sin fulle hyre med.
Store forsinkelser
Fredag 9. februar klarte man ikke brøyte veien gjennom Fon, så “Eidsfossbussen” måtte kjøre om Vivestad på sin ferd mot Tønsberg. Men stort bedre var det ikke på veien gjennom Vivestad, så bussen kom fram med to timers forsinkelse.
Med “Hvittingfossbussen” var det likedan, to og en halv time forsinka var den. Det var ikke noe bedre i Våle, der var også bussen framme i Tønsberg to og en halv time forsinka.
Stadig strømstans og bygninger som kollapsa
Strøm og telefon ble også lidende av det store snøfallet. Mange steder ble det rapportert om brudd på ledningene. Hardt gikk det også ut over flere bygninger som ikke tålte de store mengdene, dette gjaldt særlig driftsbygninger på gårdene.
Og det fortsatte å lave ned. Og enda mer. Og desto enda mer. Målestasjonen hos Berg på Fadum i Ramnes kunne i april melde at det hittil den vinteren hadde kommet 783 mm nedbør siden det første snøfallet i oktober.
«Signalrødt» farenivå!
Var det så ingen positive effekter av all snøen? Å joda! «Alle» gikk jo på ski, og i april kan Tønsbergs Blad melde om et kraftig opp-sving for fylkets guttehoppere.
I klassen for 13- og 14-åringer trekkes det fram flere, en av dem var den lovende Kjell Holm fra Ramnes. Han var en av sesongens flittigste deltakere, og hadde fått med seg elleve premier, i følge avisa.
Alltid verre før i tida
Vinteren 1860 hadde vært riktig ille, likeså nyttårshelga 1882 – 1883, da hadde faren sitti isolert i fire døgn ved Nykirke, og han var både kald og sulten. Og i 1900 var det så vidt telefonstolpene var synlige over all snøen, så kom ikke her og snakk om snøvinteren 1951, nei!
1951-TAKTER? Helt på tampen av denne vinteren slår Kong Vinter skikkelig til, og utsikten fra Re-daktørens hjemmekontor er i ferd med å snø igjen. Men husk: Det var alltid verre før! Foto: Privat.
