«Silje salmaker» lager et nytt levebrød av et gammelt fag

ALLSIDIG: Salmaker Silje Sverkholt (29) er en allsidig salmaker. Her produseres en fiolinkasse. Foto: Stian Ormestad.

• Denne saken sto på trykk i ReAvisa desember 2016 – last ned avisa her.

Dette faget er det ikke mange som livnærer seg av lenger. Silje Sverkholt (29) prøver så godt hun kan, med nye ideer for hvordan hun kan lage et nytt levebrød av et gammelt fag.

I tillegg arrangerer hun kurs for å lære andre faget, som forrige helg da fire kursdeltakere sydde sine egne vesker.

SALMAKER: Silje Sverkholt (29) har verdens beste yrke. – Perfekt å kombinere det å jobbe med håndtverk og hest. Foto: Stian Ormestad.

Det blir mye reising. Den hvite kassebilen har passert 25.000 kilometer bare dette året, på kryss og tvers i både Norge og Sverige.

– Det finnes en del salmakere på hobbybasis, men fagfolk med fagbrev finnes det ikke mange av lenger. Vi er vel seks med fagbrev innen hest, og like mange sånn cirka innen bil. Salmaker innen portefølje, som vesker, kofferter med mer, finnes nesten ikke lenger. Jeg veit om bare en, i Midt-Norge.

NERDEVERKTØY: Silje Sverkholt (29) har verkstedet fullt av «nerdeverktøy», forteller hun. Her er noe av spesialverktøyet du ikke finner mange andre steder. Foto: Stian Ormestad.

– I Sverige har de en sterkere ridehestkultur. Jeg har gamle svenske klassekamerater som lever helt greit som salmakere. Her i Norge er det mer tradisjon for arbeidshest. Vi har ikke helt skjønt hvor viktig det er å ha en sal som passer både til hest og rytter, sier Silje engasjert.

HESTEJENTE: Både Silje og hestene hennes er premiert en rekke ganger. Foto: Stian Ormestad.

– Jeg er veldig glad for å ha salmaker-faget i bunn, før jeg tok utdanningen som saltilpasser. Jeg kan se på to sekunder om det funker eller ikke. Det har så mye å si for både hest og rytter.

EI HALV KU: Her henger ei halv ku, mens på arbeidsbordet ligger forskjellige lengder av lær av forskjellig tjukkelse, glatthet og farger. Foto: Stian Ormestad.

– Mens én sal holder resten av livet og kan tåle alt, kan en annen gå i stykker bare du kommer borti en grein, sier Silje.

Engasjementet for faget, for kvalitet, for en sunn og etisk produksjon, og for det å reparere istedenfor å kaste – det er helt grunnleggende for Silje.

DYKTIG: Både fagbrev og diplomer av mange slag henger på veggen i verkstedet. Foto: Stian Ormestad.

Hun reiser over til fabrikken sjøl for å hente råmaterialer. – Det er trygt og godt. Da veit jeg at ingen arbeidere har dødd i garveprosessen, for eksempel.

Det vanligste er å bytte ut stoppen – det vil si ulla i putene under salen – så den blir myk og fin igjen. Stoppen skal tilpasses slik at rytteren sitter balansert. Det står kassevis med norsk ull i et hjørne av verkstedet. Hun hjelper også til å finne fram til brukt hesteutstyr.

ROTEHYLLE: Alle verksted må ha ei hylle der du kan sette alt mulig rart. – Det hender jeg prøver å rydde i hylla, men da blir det bare enda mer rot… Foto: Stian Ormestad.

Likevel velger Silje å jobbe med det hun brenner for. – Jeg har alltid laga ting med hendene, jeg pusler alltid med ett eller annet. I tillegg er jeg ei hestejente. Å kombinere hest og håndtverk er egentlig perfekt, bortsett fra at det er vanskelig å leve av det.

– Men det har også noe med å ta vare på et gammelt håndverksfag, forteller Silje engasjert.

MER VERKTØY: Over alt er det verktøy for alle slags oppgaver. På bordet står dette, for «småpirk». Foto: Stian Ormestad.

Et av målene er en fagskole som kan sørge for en alternativ vei til fagbrev, nå som det er så veldig små muligheter for å finne en lærlingplass i Norge.

Hun vil ikke være en del av bruk og kast-samfunnet. Hun vil stå inne for en sunn og etisk produksjon.

LÆR: Silje brenner for kvalitet. Og er tilsvarende oppgitt over dårlig kvalitet. Foto: Stian Ormestad.

Flere kurs står på trappene, flere ideer til flotte ting hun kan lage og selge kverner i hodet hennes.

KURS: En viktig del av jobben, er å lære bort faget til andre. Derfor kan det bli flere kurs framover, som dette forrige helg. Her syr June Haug (29) fra Horten, Linda Bogar Kleven (30) fra Solbergelva og Kirsten Waardenburg (27) fra Oslo hver sin veske, under veiledning av Silje Sverkholt (29). Foto: Stian Ormestad.