Så koker det over på Revetal ungdomsskole – igjen
REVETAL UNGDOMSSKOLE: Rett oppunder 300 elever, 55 ansatte og en gammel bygning fra slutten av 1960-tallet som snart skal rives til fordel for en helt ny skole. Foto: Stian Ormestad.
Det mangler ikke på kritikkverdige forhold i Re, som mer eller mindre overalt ellers. At det kommer fram, er et tegn på et fungerende (lokal)demokrati – med en fri (lokal)presse.
ReAvisa blir ikke med ned i skyttergravene. Vi står heller i kuleregnet fra begge sider – som så mange ganger før. Det heter seg at hvis du får like mye kjeft fra alle kanter, da har du gjort en god journalistisk jobb.
ReAvisa vil gjerne være en konstruktiv bidragsyter, og håper vi klarer det med disse ordene, i denne lederen, med disse generelle betraktningene:
«Løse ord» og «det hadde ikke blitt tatt seriøst» er detRevetal ungdomsskole-eleven Daniel Aall Skillinghaug (15) sier til ReAvisaom det å gå «rette tjenestevei». Det vil si til lærer eller rektor. Elevrådet har gjennom flere år hatt liknende saker på agendaen, om enn ikke så konkrete saker som denne.
Dessverre gir et kjapt søk i ReAvisa-arkivet flere treff på negative saker fra Revetal ungdomsskole – der saken til Daniel føyer seg inn i en rekke:
Det toppa seg da en foreldrerepresentant trua fra kommunestyrets talerstol med å ta med maskingevær. Det dreide seg riktignok om mursteiner som ramla ned fra veggene på den gamle skolen. Nå står snarten ny ungdomsskole ferdig.
Da elevene varslet om ødelagte PC-er som spolerte både undervisning og eksamen, fikk elevene munnkurv. De ville møte opp på ordførerens hjørne for å fortelle om problemene, men ble nekta av rektor.
Mye den sammen veien har saken med Daniel tatt, i det ordet «anmeldelse» ble nevnt i rektors spørsmål om bistand fra lensmann. Hun avviser at eleven er anmeldt, men ordet ble nevnt.
Som for eksempel – eller rettere sagt det verste eksemplet av dem alle: Varslersaken på gamle Re sjukehjem, der kritikken gikk på glemte avviksmeldinger, lav bemanning, ikke den rette kompetansen på jobb til enhver tid, musefeller i matheisen, mat utgått på dato – ting som er greit å få opp i dagen.
Men nei, mitt inntrykk er at flere steder i organisasjonen ble fokuset noe helt annet. Rådmannen, for eksempel, visste ingenting da ReAvisa viste fram dokumentasjonen fra sjukehjemmet.
Men dialogen med de ansvarlige tenderte heller i denne retningen: Hvordan har ReAvisa skaffa seg disse bildene, og fått denne informasjonen fra?
ReAvisas inntrykk har over flere år vært at det ikke er særlig ålreit å være en varsler i Re kommune.
Og akkurat det er oppskriften på å få det til å koke.
Det å legge seg flat er blitt nærmest en mote-greie, leser vi av riksmediene om dagen. Men trenden ser ikke ut til å ha fått så godt fotfeste her i Re enda?
Daniel la ut innlegget sitt på Facebook. Det er helt klart: Hvem som helst kan ikke legge ut hva som helst på Facebook. Hva jussen sier, ville rektor finne ut av. Hun mente det var lett å identifisere lærerne i det som ble lagt ut på Facebook og sendt til ReAvisa.
Men at det i hennes spørsmål om personvern nevnes «vurdering/anmeldelse» – der «anmeldelse» er nevnt etter skråstreken – er i beste fall uheldig.
Daniel skriver at dette ikke gjelder alle lærerne, bare noen. For ReAvisa sin del kan vi legge til at det ikke gjelder hele kommuneledelsen, men det gjelder noen, i mer eller mindre grad.
Satt på spissen kan vi kanskje si: Hadde Re kommune satt like mye inn på å takle kritikk, som å prøve å stoppe den til tider – da hadde mye vært gjort.
Rektor forteller at det er blitt sagt unnskyld, og at skolen tar tak i dette. TilReAvisa sier hun at «sånn skal det ikke være». Så holder det ikke å skvære opp, hvis ikke det hjelper for framtida – så nye elever ikke opplever det samme som Daniel.
Men – vi dekker lokalsamfunnet vårt på både godt og vondt. Så neste gang ReAvisa graver i noe vi stusser på – for det er stadig vekk noe – håper jeg kritiske spørsmål blir møtt med konstruktive svar.