«Ring Rødje»: – Joa, det ringer folk fortsatt midt på natta her
GODT HUMØR: Ingenting godt kommer av å være gretten og tverr, mener Rødje. Da er det bedre å smile til livet – og ikke minst kundene, da han ratta drosje rundt i bygda. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Les papiravisa på nettavisa: ReAvisas sommermagasin 2024.
Her finner du papiravisa i avishyller i Re og omegn – sjekk hvor.
De aller fleste i bygda kjenner Rødje. Sånn blir det, når du er en serviceinnstilt drosjesjåfør ganske så over snittet. – Folk kjenner meg igjen fortsatt, ja. Og jeg får kjeft for at jeg har slutta – enda det er 15 år siden.
Rødje fyller 80 år
MANGE HISTORIER: Rødje er en historieforteller, som kjenner hele bygda. Både folk, familier, gater og adresser. Det blir også noen røverhistorier i bursdagspraten. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
«Ring Rødje», lyder et tips. Noe de fleste i bygda vår har gjort mang en gang.
Et variert arbeidsliv
Han hadde vært ute til sjøs fra 1960 til 1979, med noen opphold for skolegang på kokkeskolen. Skipskokk ble til kjøkkensjef på Granli.
Så kjørte han lastebil. Mot alle odds, for han hadde knust albuen og fikk beskjed av legene at han aldri kom til å jobbe igjen.
– Det var litt av et kjør
– Heldigvis var det ingen andre som ville ha det, sier han om drøsjeløyvet som ble ledig i 1994.
– Jeg kan for så vidt skjønne det, det var litt av et kjør, sier han og ler godt.
Ekstraservice? Det er Rødje, det
FAVORITTBILEN: Det går i Toyota, nå som da. Forskjellen er bare at drosjene var røde, privatbilen er sølvgrå. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Ei vanlig arbeidsuke besto ofte av 15 – 16 timers arbeidsdager, sju dager i uka – hverdag som helg. I tillegg var det noe kontorarbeid, – det måtte til noen sånne drittdager, forteller Rødje om å sitte på kontor.
Han likte seg best ute blant folk, med passasjerer i bilen. Enten det var fulle folk på vei hjem fra fest, eller gamle skrøpelige på vei til eller fra legen.
En kaffikopp før eller etter turen
– Joa, jeg kunne bli litt trøtt og sliten innimellom – men jeg grua meg aldri for å dra på jobb, det var alltid trivelig å kjøre, med så udømmelig mye fine folk i bygda.
– Ja, jeg hadde verdens fineste kunder. Du kommer veldig nære folk, sier Rødje og blir for en sjelden gangs skyld litt stille. Ellers går praten i ett, bare avbrutt av et magadrag nå og da.
Billig, men lønnsomt
Det å kjøre folk til og fra legen, der folk kan være langt nede. – Hadde jeg tid, og noen ganger uten at jeg hadde tid, så ble jeg med inn og tok en kaffi. Tenk, gamle blir kanskje sittende aleine etter en sånn legetime, etter å ha fått en sånn beskjed.
Rødje har også kjørt folk hjem på sitt aller mest festlige. Tross fyll og fanteri, – jeg hadde aldri noe plunder i bilen. Jeg var kanskje litt for grei, jeg tok 200 kroner fra by’n og lå godt under de andre.
– Treffi så mange trivelige mennesker
Å DRA TE’ SJØS! Rødje har et lite båtmuseum i gangen, i form av bilder av haugevis med båter. – Jeg har alt i hue, veitu. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Det var ikke bare kaffikopper han ble bedt med inn på, etter en nattlig tur hjem fra byen hendte det han takka ja til å bli med inn på litt nattmat. – Jeg har treffi så mange trivelig mennesker, bare bra folk.
Rødje har kjørt mange pengelense festløver hjem. – Men penga kom. De lå i en konvolutt på bakrommet på bensinstasjon eller på Dallas i løpet av mandagen.
Glad i å prate
Han bar inn varer etter butikktur, måka trappa, smørte opp hengsler, hjalp på med skoa – alt sånt var noe som fulgte med som en service når du tok drosje med Rødje.
– Ja, det var en selvfølge – og hvert fall ikke noe jeg tok noe for. Jeg starta alltid opp takstameteret etter at alle var i bilen og vi skulle kjøre av gårde. Jeg er jo glad i å prate.
«Alt var bedre før»
– Du må være det, skal du ha en sånn jobb. Glad i å prate, glad i mennesker. Hvis ikke du er det, må du jaggu finne på noe annet. Det er mennesker vi transporterer, det har noen folk i bransjen glømt. Det finnes fortsatt flinke folk, men ikke alle.
At «alt var bedre før», er et refreng som går igjen. Rødje har opplevd det sjøl, som da han skulle ha en operasjon på sjukehus og drosja kom først en time og et kvarter etter timen starta.
Alltid satt pris på eldre folk
DIGGER LOKALAVISA: – Så mye folk jeg prater med, og alle skryter av ReAvisa – så du får bli med på bilde, du au, sier Rødje til Re-daktøren som er innom på en bursdagsprat. – Og det MÅ du ta med, altså! Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Rødje slutta å kjøre drosje i 2009, da orka han ikke mer. Et hardkjør med jobb så å si døgnet rundt tar på, så sjøl om han hadde drømmejobben måtte han parkere drosja, litt før ordinær pensjonsalder.
Men han fortsatte å hjelpe noen eldre i bygda med ærend, kjøre til butikken, legen, fotpleie og frisør. – Noen av dem hadde jeg jo kjent siden 1950-tallet. Da de spurte, kunne jeg ikke si annet enn ja.
Fri og frank i sin beste alder
Rødje vokste opp mesteparten av barndommen hos bestemora si, faren døde av tuberkulose da han bare var noen dager gammel og hans mor ble lagt inn på sjukehus da han var 4 år gammel.
– Legene som henta henne sa at hun skulle komme hjem om noen dager, det var de lengste dagene jeg veit om – jeg var fire år da, og hun kom ut igjen etter at jeg hadde blitt godt voksen.
– Beste bursdagsgaven jeg kan tenke meg
Den store dagen i dag skal feires som de hvert fall de ti forrige bursdagene: Hos jentungen, der bursdagsgaven er en deilig middag med familien, i år som tidligere år.
– Ho er så flink til å lage mat, så det er noe jeg virkelig setter pris på. Ja, det syns jeg er innmari ålreit. Og du veit, i min alder har du det meste.
Måtte mønstre av
BOR SENTRALT: Rødje liker å bo på Brår, med kort vei til det aller meste. Men drosja kommer sjelden som bestilt, og det irriterer ham noe så frøktli. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Noe av det kjæreste Rødje eier, er bildene av alle skipene i gangen. Det er tett i tett med skip, han har all info om dem i hue. Det er bare å la seg imponere av omvisningen.
Livet på sjøen var det aller beste, nesten tjue år ble det. Historiene er mange, så er også historiene fra drosja. Det var egentlig like bra.
Glad i drosjebilene sine
En annen kjær eiendel er bilen, selvfølgelig en Toyota – som han også alltid hadde som drosje. – Jeg veit at jeg valgte de rette bilene, med de rette fargene. Alltid Toyota, alltid røde.
Den kjæreste av dem alle hadde akkurat vært på service etter å ha runda 820.000 (!!!) – uten en neste lyte. Hele bygda fulgte med på opptellinga til en million kilometer på telleren, tur for tur.
Redda av blåbærlyngen
Det hadde vært nære på flere ganger, som da han holdt på å sovne etter en veldig lang arbeidsøkt. Over Tinghaugveien begynte blåbærlyngen å slå oppunder sida på bilen.
– Jeg trudde jeg hadde trøkt inn hele sida på bilen, men så var det bare litt blåfarge fra blåbærkart.
Folk ringer fortsatt for kjøre
DRØMMEJOBBEN – I DATIDA: Rødje tror ikke det er mulig å drifte et lite taxi-firma i dag, som han gjorde den gang. De første par åra var han helt aleine og jobba så å si døgnet rundt. Det hadde han lite i mot å gjørra. – Jeg likte å jobbe, jeg. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Rødje forteller mange historier, men folk blir helst nevnt med kallenavn og levende beskrivelser. – Jeg er dårlig på navn, men jeg kjenner alle fjes.
Han bytta aldri telefonnummer og ble lenge ringt opp døgnet rundt av folk som trengte taxi. – Det er ikke lenge siden jeg ble ringt ei lørdagsnatt.
De første åra var han aleine, men så ble det ansatt to faste og noen ekstra helgevakter. Da ble det litt mer tilnærma normale arbeidstider.
Drosjenæringa i dag: – Bare rot!
Om det han dreiv med i oppstarten sier Rødje at det ikke hadde gått nå. Om drosjenæringa i dag har han to ord: – Bare rot!
Rødje ville valgt det samme igjen, bare rammene hadde vært de samme som for tredve år siden. Men det er de ikke.
Den gang var det ni drosjebiler i Re
– Jeg hadde tre i Ramnes, i Våle var det to med to hver, i Fon var det to – og alle hadde mer enn nok å gjørra, med godt samarbeid oss i mellom.
Men i dag kan det være at man ikke hadde tjent penger, eller at det er noe annet som gjør at alt er annerledes, grubler Rødje.
Lite søvn, men veldig trivelig
– Jeg følger ikke så veldig med lenger. Jeg ble oppgitt også den gangen da jeg kjørte drosje sjøl, om alt som ble regulert med hvem og hva og hvor vi kunne kjøre.
MANNEN UTEN FORNAVN: Alle kjenner Rødje. Men ikke alle kjenner fornavnet, som kaffikoppen røper: John. De færreste kjenner til mellomnavnet: Harry. John Harry Rødje fyller 80 år i dag, mandag 5. august 2024. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
