Her rasa veien ut i romjula: Flere steder med middels og høy risiko for kvikkleireskred i Re
FESTIVAL-VEI: Festivalområdet langs Kileveien i Ramnes er uframkommelig, til og med med traktor. Her arrangeres det musikkfestival og veien brukes også av turgåere. Foto: Privat.
Her kan du sjekke din egen adresse og fare for skred(ekstern lenke).
Det er ikke sjelden at elver og store nedbørsmengderdrar med seg veikanter og spiser seg inn under asfaltlagether og der, som tilbake på høstparten 2017.
Flere steder med middels og høy risiko
Veien inn til festivalområdet tilRockstreamlangs Kileveien har rasa og er ufrakommelig, sjøl med traktor. Det har skjedd en gang i løpet av romjula.
KARTLEGGING AV KVIKKLEIRE: Kart over Re med vurdering av faregrad for kvikkleireras. Det er Norges Geotekniske Institutt (NGI) som utførte kartlegginga for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Faksimile NVE.
Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) finnes det flere lommer med kvikkleire i Re. Ikke alle områder er like grundig undersøkt, og noen områder er fortsatt ikke kartlagt.
Her kan du leite fram din egen adresse(ekstern lenke).
Søkte etter folk i rasmassene
RAS I BYGGEFELTET: Familiens bil ble stående igjen på vippen etter raset i Valleåsen i sommer. Arkivfoto: Stian Ormestad.
Opp gjennom de siste åra har ReAvisa skrivi om flere ras i Re, det sistei sommer i Valleåsen. Det hadde med bygging og forflytting av masser å gjøre, ikke leirras. Her var det en støttemur som svikta.
Forrige gang der igjen det rasa i Re, var det langs den gamle kyststripa i gamle Re kommune, både på Helland og på Sandsletta høsten 2019.
Flere skredgroper rundt om i Re
LEITA ETTER MENNESKER: Bare flaks gjorde at ingen ble tatt i dette raset på Helland langs den gamle kyststripa til tidligere Re kommune høsten 2019. Arkivfoto: VIB.
SPERRA AV KIRKEGÅRDEN: Dagen før 17. mai-feiringa i 2012 ble kirkegården i Ramnes sperra av på grunn av leirras. Arkivfoto: Stian Ormestad.
Historisk har skredaktiviteten vært høy i områdene rundt Merkedamselva og noe mindre rundt Storelva. Dette ifølge en kvikkleirekartlegging for Re, Stokke og Tønsberg kommuner, datert 2013.
Der kommer det fram at det er avmerka skredgroper ved Heian, Bjune, Fossnes-Kverne og Askehaug.
Byggestopp-stopp i Ramnes
Og apropos Ramnes – her skal ifølge sagnet kirka rase i elva. Men den har stått der i tusen år nå, tross stadige innhogg fra elva som snor seg rundt neset kirka står på.
Det gikk et ras her så seint som i 2012, dagen før 17. mai:
Flere ras på Revetal
STÅR ENDA: Ifølge sagnet skal neset Ramnes kirke står på skyldes med elva. Sommeren for ni år siden tok elva nok et ganske stort jafs inn på kirkegården. Arkivfoto: Stian Ormestad.
På Revetal har det også vært store problemer med vannmasser opp gjennom, men nå skalproppen ved Valle være historieetterflere oversvømmelser i bygdebyen vår.
FLOM: Revetal er blitt rammet av flom flere ganger de seinere åra. Her et bilde fra september 2015. Arkivfoto: Stian Ormestad.
Siste registrerte raset langs Revetalbekken og der bekken møter Storelva er fra 2005, da det var flere utglidninger langs hele jordet langs Revetalbekken etter en flommen den sommeren.
Ingen umiddelbar fare i Re
Generelt skal det være trygt å bo på kvikkleire, informerer ekspertene gang på gang i riksmediene. Så lenge alle forhåndsregler er tatt ved menneskelig aktivitet og massene får ligge i fred.
Kvikkleire kan komme i bevegelse ved naturlige årsaker som store regnmengder eller overfylte bekker og elver, eller ved menneskelige tiltak som graving, utfylling, drenering eller andre terrengbelastninger.
STORT RAS: 200 meter av Førumveien ble ødelagt av leirras for ni år siden. Arkivfoto: Stian Ormestad.
LUFTIG ASFALT: En av mange ganger elver røsker med seg deler av veiene her i Re, her langs Hengsrudveien høsten 2017. Arkivfoto: Stian Ormestad.
VEISPERRING: På grunn av leriras langs Storelva. Arkivfoto: Stian Ormestad.
