Leserinnlegg: Satsing på kvinnehelse gagner alle
Ikke bare er det gammeldags – men diskriminerende.
Les også:Det nye kvinnehatet er farlig.
I den siste tida har debatten rast om sykefraværet i Norge, om hvor syke vi nordmenn er og at vi kanskje blir friskere av at vi må betale for sykefraværet vårt sjøl – noe som faller på sin egen urimelighet.
ET KJØNNSDELT HELSEVESEN: Viser Lotte Uth Gjersøe, leder i Rødt Tønsberg og 3. kandidat til stortingslista for Rødt i Vestfold, fra Re, til. Foto: Privat.
Et kjønnsdelt helsevesen
I «NOU 2023: 5 Den store forskjellen» (NOU 2023: 5) kan vi lese at sykdommer og lidelser som kun, eller i stor grad, rammer kvinner har lav status hos helsepersonell. Dette fører til at kvinner blir møtt med fordommer, blir påført skam, og får begrensede behandlingstilbud.
Videre har vi et etterslep i forskning – som igjen gjør at vi vet lite om årsakene til og behandling av relativt vanlige kvinnesykdommer som vulvodyni, endometriose, bekkenløsning og lipødem.
Sykdommen lipødem er det kun ett sykehus i hele Norge som behandler med kirurgi.
Kvinner må kjempe for å få hjelpen de trenger
Vi har faktisk kunnskap om en del symptomer og sammenhenger ved vanlige sykdommer, men dette formidles ikke – av ulike årsaker – til befolkningen.
Slik at kvinner ofte går lenger enn menn med f.eks. slag før de får hjelp, eller ikke får nødvendig medisinsk hjelp for å motvirke hjerte- og karsykdommer som følge av svangerskapsdiabetes.
Vi veit at kvinner lever lenger med helseplager enn menn (Statistikk og analyse | Bufdir), at kvinner bruker mer og flere legemidler enn menn, og at kvinner har mer langvarige og sterkere smerter enn menn (Kvinner og menn opplever smerte forskjellig – NHI.no).
Omsorgsoppgaver faller oftere på kvinnen enn mannen
Samtidig veit vi også at de fleste legemidler er utviklet for og utprøvd på menn. Mange av disse legemidlene virker annerledes på kvinner enn menn, og utgjør derfor en ytterligere helserisiko for kvinner.
Det forskes lite på kvinner som ikke er i fruktbar alder, og middeladrende kvinner utgjør i dag en betydelig del av arbeidsstyrken i Norge.
Må begynne å lytte og ta kvinner på alvor
Legg til at kvinners stemme ofte ikke blir hørt i møte med helsevesenet, også som pårørende, noe som gir grobunn for stress, frustrasjon og blir en psykisk belastning. Kvinner i denne livsfasen har dessuten større helseutfordringer og plager i forbindelse med overgangsalder.
Eller trodde på alle kvinner som søker hjelp fra helsevesenet på grunn av ulidelige smerter i sete, lår og legger – som får beskjed om å slanke seg, men som ikke kan miste vekten fordi de har lipødem?
Hva om unge jenter som søker kontroll over følelser gjennom å slutte å spise, eller å spise for mye, fikk hjelpen de trengte lenge før spiseforstyrrelsen tar overhånd og blir et monster som er nær sagt umulig å kvitte seg med?
God samfunnsøkonomi å satse på kvinnehelse
Hva hadde skjedd hvis vi hadde gode nok føde- og barseltilbud til at alle fødekvinner i hele landet? Jeg tror at kvinner hadde følt seg tryggere, friskere og hadde klart å gå mer på jobb.