Leserinnlegg: Hvorfor reagerer bøndene på tilbudet fra staten?
Der vi andre i samfunnet får en årlig prosentvis lønnsvekst, så har det seg slik at bonden aldri har nådd opp til tilsvarende vekst og derfor er tilbudet fra regjeringen urimelig.
LESERINNLEGG: Trude Viola Antonsen (AP) tar bøndenes parti. Foto: Stian Ormestad,
Altså det handler om at også de som produserer maten vår skal ha en lønn og lønnsvekst på lik linje med andre arbeidstakere i samfunnet, og får å oppnå det må det et oppgjør til, som monner, så man en gang kommer dit.
Tar man de to første faktorene så vil inntektsøkningen på et årsverk være nesten 5500,- mindre enn andre grupper. Siste faktoren er ikke realistisk på kort sikt, markedsbalanse er noe landbruket alltid har som mål, og å ta dette med i regnestykke er en ny kreativ regneøvelse fra statens side, og dermed heller ikke reelle penger.
Hvis man så tar øvelsen å regner på hva dette tilbudet fra staten betyr for et bruk som jeg ville tro var interessant for spesielt dere som oppriktig mener at jordbruksoppgjøret er viktig.
Denne gården driver med melkeproduksjon i noe som heter sone1 som betyr at den ligger i det området hvor staten vil avvikle tilskudd til arealer med grasdyrking.
I tillegg vil staten avvikle tilskudd for å ha dyr på beite i dette området, men det skal da øke kraftig på utmarksbeite. Men så har det seg slik at denne gården har ikke mulighet for å ha dyr på utmarksbeite, men å ha dyra ute i kulturlandskapet de vedlikeholder, i nærheten av gården. Det vil gården ikke få godtgjort for i statens tilbud.
Bare i reduksjon på beitestilskudd vil man på denne gården gå 27000,- i minus, og på arealtilskudd minus 21450,-
I sum betyr det at når man regner sammen minus og pluss i tilbudet, ender man på et tilbud på omtrent minus 44000,- før den generelle kostnadsøkningen på 2,1% som for denne gården utgjør ca 34000,-. Og det utgjør minus på 78000,- for denne gården.
Tar man bort beitetilskuddet, og man som her i Vestfold ikke har så store arealer til utmarksbeite i nærhet til gården, vil bonden tape så mye på å benytte innmarksbeitene i nærheten av gården at alternativet blir at mange da vil velge å heller forholde seg til minimumskravet med tanke på hvor lenge dyra skal være ute, og dyra ender på betongplattinger.