Leserinnlegg: Mat kan ikke dyrkes på asfalt
Sjekk ReAvisas sommermagasin– les gratis.
Sjekk også:– Slag i magan på alle som vil ha utvikling på Revetal.
2. KANDIDAT: Ole Døvik stiller til valg for KrF i høstens lokalvalg. Foto: Privat.
I butikkhyllene finner vi mat som er produsert lokalt i fylket vårt, blant annet mel fra Kvelde, tomater fra Kjær gartneri i Våle, Chevre fra Haukeli og frukt fra Midt-Telemark. Dette er mulig fordi vi bor i et fylke med svært gode forutsetninger for å produsere mat.
Hvert år omdisponeres et alt for stort areal av dyrka og dyrkbar mark til andre formål. I hovedsak går dette til samferdsel, bolig og annen næringsvirksomhet enn landbruk. En del steder er det press på utmark som benyttes som beiteområder, fra utbygging av fritidsbebyggelse.
Stadig nedbygging av dyrka og dyrkbar mark og utmark er et signal om at noe annet er mye viktigere enn den jorda vi trenger for å dyrke maten vår og øke selvforsyningsgraden. For når politikere tar landbruksjord til andre formål, tar vi også bort grunnlaget for å produsere mat.
Bare 3 % av Norges landareal er i dag dyrka mark. Av dette er kun 30 % egna til dyrking av matkorn. Ingen EU-land har lavere andel, og i Danmark er hele 66 % av landarealet dyrka mark. Dette gjør oss avhengige av andre lands og deres produksjon av korn og andre landbruksvarer.
Både koronapandemien og krigen i Ukraina, og uvissheten om utfallet av den, viser hvor sårbar situasjonen kan være. Dersom forsyningen fra andre uteblir, vil vi ikke klare oss med det vi selv produserer.
For det første inneholder ikke regjeringens strategi omdisponering av «dyrkbar» mark som blir ekstra utsatt når det strammes til i dyrka mark. Dette er viktig for de reservene vi skal ha for dyrka mark i framtida.
Derfor må det løftes opp viktigheten av registrering av «dyrkbar» mark hos kommuner og fylke. Regjeringens nye strategi strammer til fra dagens 3000 da pr. år til 2000 da pr. år med frist for måloppnåelse først i 2030 – dette er for svakt etter vår mening og bør kunne realiseres i løpet av de to neste åra.
Vi mener også at allerede vedtatte planer for bruk av dyrka jord bør sees på nytt og tilbakeføres til NLF-områder.