Annonse
Annonse
Leserinnlegg: Hvor mye tjener egentlig en bonde?

Leserinnlegg: Hvor mye tjener egentlig en bonde?

Annonse
Annonse
Stian Ormestad
Stian Ormestad
Annonse
Annonse

Les også:Fra dyrskuer og stevner til festivaler og Åpen gård.

I forkant av rapporten har leder av utvalget, Ola Grytten, sjøl uttalt at mange kan bli skuffa. Det vil ikke komme med et tall med to streker under, men de må si noe om metodene for å måle bønders inntekt.

STORE FORVENTNINGER: Aslak Snarteland, leder i Vestfold og Telemark bondelag. Foto: Privat.

Gjeldsnivå og arbeidsforbruk vil virke inn på hvilket tall som kan sammenlignes med en lønnsinntekt.

Det er stor forskjell på gårdsbruk og stor forskjell på bønder. Noen har kjøpt gård på det åpne markedet, andre har fått den «gratis» av foreldrene.

Noen har akkurat bygd nye driftsbygninger og har stor gjeld, andre har nedbetalte bygg som fortsatt er brukbare. Noen har størsteparten av inntektene fra markedet, andre er mer avhengig av tilskudd.

Noen er store og effektive, andre har et ressursgrunnlag som ikke tillater stordrift.

Vi bønder er selvstendig næringsdrivende. Det ønsker vi å være. Det gjør det lønnsomt for den enkelte bonde å bygge kunnskap, utvikle gården og bli mer effektiv.

Landbruket forhandler derfor om rammebetingelser som gir en inntektsmulighet, og den enkelte bonde må sørge for å drive på en slik måte at den kan realiseres.

Hvorfor er det viktig å kunne måle bondens inntekt? Jordbruket har i flere tiår forhandlet om inntektsutvikling. Nå har flere og flere politikere innsett at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper er stort.

Stortinget vedtok i desember 2021 at regjeringen skal legge fram en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022, for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Bondelaget har vært tydelige i sine innspill til Grytten-utvalget. Sjøl om de ikke tallfester bondens inntekt, må de beskrive hvordan dette kan gjøres og hvordan tallene kan brukes i en forhandling.

Alle relevante kostnadene bonden har, må regnes med, – også jordleie og kvoteleie. Landbruket er utrolig kapitalkrevende i forhold til omsetningen. Vi pleier å si at bønder tar opp store lån for å kjøpe sin egen arbeidsplass.

I tillegg bindes det mye egenkapital, og avkastning på denne egenkapitalen må på en eller annen måte bli synliggjort og tatt med i beregningene.

Les også:Rykker ut til enda en brann i landbruksmaskin i Re.

Les flere leserinnlegg i ReAvisa.

Annonse
Annonse

ReAvisa - lokalavisa for Re; Revetal, Ramnes, Våle, Vivestad, Undrumsdal og Fon


Avisa er gratis å lese på papir og nett. ReAvisa legges der folk møtes, du finner den i avisstativ på butikker, bensinstasjoner, spisesteder
og arrangement i Re. Opplaget er 3.000 / 6.000. Avisa blir godt lest, på venterrom, kafeer, og så videre. Nettavisa oppdateres javnlig og har i snitt over 6.000 lesere i uka - 27.211 brukere sist måned.

Vi lager ReAvisa:
Stian Ormestad, skrivende redaktør - Stian@ReAvisa.no
Håkon Westby, seniorfrilanser - Hakon@ReAvisa.no
Ledig engasjement som ungdomsfrilanser - ta kontakt

Tips om gode Re-saker!
Tips@ReAvisa.no

ReAvisa jobber etter Vær Varsom-plakaten for god presseskikk.

Vil du bidra?
ReAvisa er gratis å lese på papir og nett. Avisa er annonse- og folkefinansiert.
ReAvisa-vippsen er 54 02 82, ReAvisa-kontoen er 1506.09.87979.
Merk gjerne innbetaling med “gave”.

Annonse?
E-post: Annonse@ReAvisa.no så kan vi gi et godt tilbud.
Utgiver: Ormis Media AS.