Leserinnlegg: Har jeg nok penger til å dø?
Livet koster nok å leve. Men også etter døden koster det.
Personlig jeg mener jeg at en begravelse er for å samle de etterlatte sammen i sorgen og hedre den avdødes minne.
Etter hvert som regningene for begravelsen, kremasjon og blomstene til begravelsen kom, hadde mamma og meg en prat.
Ut ifra menyen hos begravelses byrået, valgte vi de alternativene som passet vår økonomi.
Det å sitte hos begravelsesbyrået midt i en stor sorg og skulle velge ut fra en meny; hvordan kiste, program, layout og antall, hvilke aviser dødsannonsen skal være i, salmer, med mer, er ganske sårt og surrealistisk.
Her får man utlevert en brosjyre med mange forskjellige kister og urner, ingen priser oppgitt, men der den rimeligste kostet cirka 8.000 kroner. Hvor dyr den dyreste er, vet ikke jeg.
Begravelsen var fin etter omstendighetene.
Men likevel måtte vi snu på økonomien for å få dette til å gå.
I løpet av ei uke må du ha bestemt deg hvordan du ønsker å gravlegge din nærmeste. Følge hjerte eller lommeboka? Går det an å følge begge?
Jeg har derfor opprettet en Gofundme, der jeg ønsker å samle inn penger som jeg kan gi bort til dem som trenger det til å begrave sine kjære på best mulig verdig måte, men som ikke nødvendigvis har muligheten til det.
Her finner du innsamlingen(ekstern lenke).
Les flere leserinnlegg i ReAvisa.
UNG, ENGASJERT RE-STEMME: Kristine Solheim Andresen, her på kommunestyrets talerstol under åpen post i forbindelse med en annen sak tidligere. Arkivfoto: Stian Ormestad.
