Leserinnlegg: Grønt paradoks i Vestfold

Bare halvparten av vestfoldingene spiser grønnsaker hver dag, og enda færre spiser frukt hver dag.

1. KANDIDAT SENTERPARTIET VESTFOLD: Katrine Kleveland fra Hof. Foto: Privat.

Oversiktsdokumentet «Vi i Vestfold» fra i fjor folkehelsestatistikk på at grøntforbruket i Vestfold hadde gått noe ned fra 2008 – 2011, samtidig som resten av landet økte sitt grøntforbruk (her har Folkehelseinstituttet/Norgeshelsa slått frukt og grønnsaker sammen).

Folkehelseundersøkelsen Helse og trivsel viser at bare 38,6 prosent av menn mellom 18-24 år spiser frukt eller bær minst fire ganger hver uke.

Senterpartiet vil ha tilbake frukt- og grøntordningen i skolen. Få folkehelsetiltak er så godt evaluert og grundig dokumentert som frukt og grønt i skolen.

Gratis skolefrukt gir helsegevinst.

Kunnskapsbasert folkehelsearbeid handler om å skaffe oversikt så vi vet hva vi må gjøre noe med, og deretter iverksette de tiltakene som vi vet har effekt. Helsevaner etableres tidlig, og de drar vi med oss i voksenlivet.

.

Forskning viser også at smak kan endres, og nettopp frukt- og grøntordningen i ungdomsskolen viste dette. Totalt har nærmere 2.000 elever blitt fulgt gjennom en åtteårsperiode.

Ungdommene spiste mer frukt og grønt, og ordningen nådde dem som ikke spiste frukt og grønt hjemme. Flere spurte om frukt og grønt hjemme.

Gratis skolefrukt var langt mer effektivt for å bedre skolebarnas inntak av frukt og grønt enn ulike abonnementsordninger.

– Skolefrukt er et av ytterst få tiltak på verdensbasis som har en dokumentert effekt på inntaket av frukt og grønt og dernest folks helse, har professor Elling Bere ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring ved Universitetet i Agder fastslått.

Den blåblå regjeringen fjernet sunn og fargerik frukt, fordi det ikke funket like bra alle steder, og fordi det kostet for mye. Praktiske utfordringer kan løses.