Leserinnlegg: Bredere EØS-motstand i Vestfold enn i Norge
Nei til EU gjennomfører hvert stortingsvalgår en undersøkelse av de aktuelle kandidatenes syn på EU-medlemskap, EØS-avtalen og enkelte andre problemstillinger knytta til EØS.
De to toppkandidatene til AP (Andersen og Aasen-Svendsrud) går utenom undersøkelsen ved å henvise til APs program. Der står det at saken skal opp til ekstraordinær behandling dersom den blir aktuell. Det er på mange måter et god-dag-mann-økseskaft svar.
Derimot sier de to neste kandidatene – Balisany og Høiberg – klart nei til EU. Dette i likhet med toppkandidatene fra SV (Egeland), Rødt (Njøs Kurdøl), FrP (Stordalen og Eriksen), MdG (Moskvil), KrF (Tyvand) og SP (Kleveland).
Venstres Carl-Erik Grimstad har av en eller annen grunn ikke svart på noe. Nå har riktignok 2. kandidaten (Rørvik) svart, men Venstre er uten mandatsjanser fra Vestfold, så det blir mindre interessant.
Velgerne bør imidlertid merke seg at det er helt uvisst hva APs to toppkandidater vil gjøre om den politiske situasjonen skulle endre seg radikalt, og EU-medlemskapet igjen kommer på dagsorden. Det i en situasjon der APs velgere er krystallklart mot EU. Det samme gjelder til en viss grad Høyre, der velgerne også er skeptiske til EU, i følge meningsmålinger.
På spørsmålet om EØS bør byttes ut med en bilateral handelsavtale er responsen en noe annen – i det både Høyres, APs og KrFs kandidater forsvarer EØS.
Oppsiktsvekkende er det imidlertid at FrPs to toppkandidater (Stordalen og Eriksen) begge toner flagg som EØS-motstandere, på tvers av partiprogrammet. Samme standpunkt har kandidatene fra SV, Rødt, SP og MDG.
Konklusjon 3: Ut fra meningsmålingene kan det se ut til at et klart flertall av de kommende stortingsrepresentantene fra Vestfold vil gå i mot ei folkeavstemming om EØS. Det synes vi i Nei til EU er veldig synd, da EØS til de grader innebærer en tapping og uthuling av det norske demokratiet, og overføring av makt til Brussel.
Vi har stilt et spørsmål om vetoretten i EØS bør brukes (mer) aktivt? Her er det et klart flertall for dette – kun APs Balisany og Høyres Løvaas er mot en slik praksis. (De to toppkandidatene til AP viser også her til programmet – som ikke sier noe om dette).
Interessant er det at Høyres Westgaard-Halle svar ja på dette spørsmålet.
Vi tar med et spørsmål til – om kandidatene ønsker å legge ned veto mot EUs jernbanepakke 4 (en pakke av direktiver m.v. som legger klare føringer for privatisering av jernbanen). Ikke uventet sier Høyres og FrPs kandidater nei til dette. AP er helt i det uvisse. Det samme med KrF.
De som tar et klart standpunkt mot EUs jernbanepakke er SVs, Rødts, SPs og MDGs kandidater. Det bør fagorganiserte merke seg – da det er fra fagbevegelsen, og spesielt jernbaneforbundet og lokomotivmannsforbundet – men også LO-kongressen – at motstanden mot oppstykking og privatisering av jernbanen har vært sterkest.