Pensjonisttilværelsen venter og kollegene fortviler: – Åssen skal vi klare oss uten deg, Irene???
ALLER SISTE KVITTERING: Irene Bøhle (67) får papirer i handa og spørsmål i forbifarta fram til siste time på jobb. – Åssen skal vi klare oss uten deg, sier kolleger som farter forbi. Foto: Stian Ormestad.
Sjekk også:– Værsågo’ Re – her er den nye ungdomsskolen deres!
1. mai 1974 hadde Irene Bøhle (67) fra Revetal sin første arbeidsdag som sekretær på den da fem år gamle Revetal ungdomsskole. Her skulle hun jobbe hele yrkeslivet ut.
Gjør alt for Revetal ungdomsskole – helt til siste slutt
SISTE KVITTERING: Ungdomsskolelærer Frank Wedde får svar på spørsmålet om hvor denne kvitteringen skal føres. For det fikser Irene! Foto: Stian Ormestad.
STORT SAVN: Ungdomsskolerektor Mona Elisabeth Larsen beskriver Irene som tålmodig, imøtekommende, alltid blid og hjelpsom, full oversikt, nøyaktig og pålitelig. Foto: Stian Ormestad.
Dette forteller oss to ting, som vi vel egentlig visste fra før:
Rektor og resten av de Revetal ungdomsskole-ansatte vil helst holde på Irene så lenge de bare kan.
Beholder alltid roen
– Jeg er nok ikke den som står og hoier og skriker. Jeg pleier å si at «noen må jo høre på alle dere som prater, au!»
– Klart jeg har kjent på stresset, og det kan nok koke inni meg – sjøl om det ikke ser sånn ut uttapå. Men jeg klarer nok å beholde roen, tross alt.
– Har aldri grua meg til å gå på jobb
Og Irene får ting gjort. Hos Irene får folk svar. Hun har full oversikt. Ikke rart det er vemodig for kollegene – og rett og slett litt skummelt – å skulle gi slipp på henne.
– Det har vært en givende jobb, forteller hun til ReAvisa. Den hyggelige dama har blitt kjent med flere generasjoner reinger. Hun har vært Revetal ungdomsskoles ansikt utad i resepsjonen.
HENGER: ReAvisa-praten blir tatt i sofaen i inngangspartiet på den nye ungdomsskolen – som Irene skryter veldig av. Foto: Stian Ormestad.
Og det er alle folka hun kommer til å savne mest. Kolleger og elever.
Hun har sterke meninger om begge deler. Først elevene:
– Alle er gode på bånn
– Jeg har sett høflig og hyggelig Re-ungdom, hele veien, jeg! Det er moro å treffe igjen gamle elever som kanskje var stamgjest hos rektor, som har fått livet sitt på stell, sier Irene.
Hun har i alle år vært forposten for elever som er kalt inn på teppet til rektor. Hun er blitt kjent med elevene på en annen måte enn lærerne. Elevene hun tok i mot, var ikke alltid like blide.
– Folk skulle bare visst!
Mange har satt stor pris på Irene opp gjennom åra. Hun er en stor menneskekjenner. Såpass at noen elever har grubla helt siden ungdomsskoletida:
– En kar lurte fælt, på en reunion jeg var invitert til, på hvordan jeg kunne vite at det var han som kom, lenge før jeg kunne se ham? Det hørte jeg på skritta, svarte Irene.
– Jeg har sagt det i alle år, mens lærerne bare står på mer og mer, samtidig som de får bare mer og mer pepper, sier en krystallklar Irene som har sett det hele fra nærmeste hold.
FANTASTISKE TIDER: Det å jobbe med gamlerektor John Pedersen var veldig fint, forteller Irene. Arkivfoto.
– De er hverdagshelter, intet mindre, hele gjengen.
Full oversikt
Irene har jobba under fem forskjellige rektorer. Og de har alle hatt Irene som sin høyre hånd, fra Arve Olav Dahl, Gunnar Christensen, John Pedersen, Sigmund Olsen, og nå Mona Elisabeth Larsen.
Det har vært helt nødvendig for å stå i stillingen. For utviklingen har vært enorm, også i dette yrket.
– Fra sverte og spritduplikator, som var kopieringsmulighetene i starten, via skrivemaskin med kulehode, og de siste tiåra dataalderen.
– Det har bestandig vært gøy å være med på utviklingen, sier Irene ivrig.
– Både teknologisk, og administrativt. Jeg husker Ellen Borgmann laga det første digitale skoleadministrasjonsprogrammet, det var veldig moro!
REVETAL UNGDOMSSKOLE 50 ÅR! Irene har jobba i 45 av Revetal ungdomsskoles 50 år. Les om jubileet tidligere i år i papiravisa. Faksimile: ReAvisa, mars 2019.
Travle arbeidsdager
En grunn er flere oppgaver, en annen er at mer fleksible dataløsninger gir mer rom for flere endringer underveis i skoleåret. Mens klasselister var endelige halvår for halvår tidligere, er det mange oppdateringer underveis nå, for å holde listene oppdatert. Det er tidkrevende.
Skolene har fått mer økonomisk- og personalansvar. I tillegg har Irene hele veien, helt siden John Pedersen var rektor, hatt flere oppgaver enn stillingsinstruksen inneholdt i utgangspunktet.
– Jeg hadde mange fantastiske år med John. Hver gang det kom nye administrative oppgaver, var han flink til å si «det gjør Irene».
– Jeg har fått lov til å beholde arbeidsoppgavene under de neste rektorene, og det er jeg glad for.
De aller siste timelistene
Irene er også glad for at hun fikk jobbe ett par år på den nye ungdomsskolen.
– Det er flott å se, nå som vi har fått bordtennisbord og fotballspill i gangen, at elevene har noe å finne på, ikke bare henger og slenger i friminutta. Og kantina! Tenk så flott å få det! Og amfiet, med scene og forestillinger!
Den siste kvitteringa, de siste timelistene. Det aller siste papirarbeid som skal utføres med høyeste grad av presisjon.
Og de siste forklaringene om hva som er hva og hvem som er hvor, til alle som spør.
Et barnebarn, og et til på vei
HELT SUPER ARBEIDSPLASS: Etter at Irene begynte å jobbe på Revetal ungdomsskole 1. mai 1974, har hun blitt hele yrkeslivet ut. Som du ser av klokka på veggen i bakgrunn, har Irene en drøy halvtime igjen på jobb da bildet ble tatt. Foto: Stian Ormestad.
Fritida fram til nå har gått med til turning og enda mer turning. Og reiser. Det blir det mer av.
– Også har vi tatt over ei hytte oppi Askjerdalen som det må stulles og stelles med. Så vi har hytta bare ti minutter unna.
Heldig med helsa
– Så kan det hende at jeg finner på no’ – veien blir til mens en går. Det blir spennende, sier Irene til ReAvisa.
– Også har hun sagt at vi får lov å ringe hvis det er noe – og det blir det nok, sier rektor Mona som en liten trøst til kollegene som snart skal si god helg den siste fredagen, før pensjonisttilværelsen venter.
STORE SKO Å FYLLE: Barbro Myrvang tar over i resepsjonen, og er enig i at det er litt av en jobb å skulle erstatte Irene. – Må ikke skremme a’ da!, sier Irene med en arm på skuldra til arvtakeren. – Ho er så flink, atte! Detta blir bra! Foto: Stian Ormestad.
