Grisebondens hjertesukk spres i full fart på Facebook
GLADE GRISER: Astrid Kristin Holm (38) har med litt høy inn til grisene. Det sammen med flis og halmpellets – og god plass å boltre seg på – gjør at grisene kan rote rundt med snutene sine og være i aktivitet. Foto: Stian Ormestad.
På Lefsrød gård har det vært holdt gris «i alle tider», fra da gris var ett av mange dyreslag på gården. I 1975 ble det satsa på gris, med et eget grisehus.
GRISEBØNDER: Astrid Kristin Holm (38) og Audun Flåtten (42) på Lefsrød gård. Foto: Stian Ormestad.
Viktig å vise fram godt dyrehold
Etter denne ukasavsløringer om grufulle forhold hos grisebønder i Rogaland, har det kokt på sosiale medier. Advarslene mot å spise svinekjøtt florerer.
Det fikk Astrid Kristin til å svare med en engasjert tekst sammen med et bilde av glade og friske griser.
Her er hele Facebook-statusen:
Legger seg over minimumskravet
OMSORGSYRKE: Astrid Kristin beskriver det å være grisebonde som et omsorgsyrke. – At noen få ødelegger for de mange seriøse, er jo synd – men heldigvis blir det oppdaga. Foto: Stian Ormestad.
Teksten kom av seg sjøl, og den kom rett fra hjertet. Grisebøndene på Lefsrød gård forteller at dyrevelferd alltid står øverst på lista og er prioritet nummer en.
FACEBOOK-STATUSEN: Godt over hundre delinger, mange kommentarer og tusenvis av folk er nådd. Faksimile.
En ting er den fysiske helsa, like viktig er den psykiske. Grisene blir friskere på alle vis av å ha det godt.
– Grisene bruker snuta, som det viktigste sanseorganet. Det er viktig at de får bruke trynet, så de ikke blir passivisert. De romsterer rundt i flis, høy og halmpellets, og må trykke med snuta for at de skal få mat.
Heldigvis blir dårlig dyrehold oppdaga
Astrid Kristin forteller at de hver eneste dag sjekker hver og en gris for å se om de har det bra. Det er en del av det daglige stellet.
GRISEBØNDER: Astrid Kristin og Audun deler på oppgavene på gården, der de har 360 griser og 400 mål med dyrka mark. Foto: Stian Ormestad.
