Smir en plan for at Re skal bli sett og hørt: – Vi kan ikke bare bli stående her med lua i handa
STERKERE SAMMEN: Anders Gustav Holt oppsummerer møtet på Restauranten mandag 27. februar 2023: – Sammen er vi sterkere. Det trengs i 2023, i en storkommune, for å bli sett og hørt her utpå landet. Møtet samla rundt 40 reinger fra idrett-, kultur- og næringsliv. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Sjekk også:– Revetal må komme ut av skapet – som by.
Livet i en ny storkommune ble litt av en omstilling for bønder i by’n. Plutselig skulle vi slåss om oppmerksomheten. Det kom litt bardus på, men det har nå synki inn – litt over tre år etter sammenslåinga med en bykommune.
Trauste reinger
DISKUSJON RUNDT BORDENE: Stort oppmøte, og stort engasjement rundt arbeidstittelen «Bygdelivet i Re». Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Den første virksomheten som ble slått sammen til en, var teknisk etat, allerede i 2018. Da gikk det fra «vi får det te'»-holdninga i Re, til «alt etter boka»-stilen til Tønsberg.
Det siste er jo helt rekti, men det kan ta litt vel lang tid for folk som er vant til å få ting til å skje.
Mye lenger vei
Alfred Ringdal, leder i Ramnes IF, forteller om sine erfaringer som idrettsleder i først Ramnes kommune, så Re kommune, og nå Tønsberg kommune. Han forteller om dårlige opplevelser i møtet med den nye kommunen.
Alfred mener også å se at det er lettere å få til ting for idretten i gamle Tønsberg enn her i Re. – Er målet for dette møtet at vi på bygda skal bli hørt, stiller jeg meg bak.
Tankesmie for Re
MER TUNGVINT I TØNSBERG: Alfred Ringdal har som idrettsleder i Re dårlige erfaringer i møte med den nye storkommunen. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Det er mange historier om at det har blitt mer tungvint å få til ting i nye Tønsberg kommune. – Skal det ta halvannet år fra det søkes, til du kan starte opp, så tar det futten ut av farta vi har her i Re, sier Anders Gustav Holt.
Han var initiativtaker til møtet, sammen med Tove Øygarden og Terje Fekene. Arbeidstittel er «Bygdelivet i Re». Underveis heller navnet mer mot «Smia i Re».
Re-identiteten
Rundt 40 hadde møtt opp for å spise suppe og dele sine tanker om en slik interessegruppe som kan tale Re sin sak. Men aller viktigst er det å forene krefter og spille videre på alt det bra med Re – og det er mye, innafor næringsliv, idrett og kultur.
Og det er ikke snakk om Revetal, men hele Re – alle sogn i bygda vår, understreker initiativtakerne. Det blir godt tatt i mot rundt bordene:
Må ikke bli ei «sutregruppe»
DISKUSJON RUNDT BORDENE: Stort oppmøte, og stort engasjement rundt arbeidstittelen «Bygdelivet i Re». Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Resultatene av reformene merkes i Re, og kanskje aller mest på Revetal. Ett av bordene forteller at de savner lensmannskontoret rett over veien. Gjengs er det at lengre avstander til styre og stell i en ny storkommune er utfordrende. – Vi kan ikke bare bli stående her med lua i handa.
Gjengs er det også at dette ikke skal bli ei «sutregruppe» – det må bli ei konstruktiv arbeidsgruppe for å vise fram og beholde alt det gode vi har her i Re.
Fra kommunesenter til utkant
Odd Roar er fra Vivestad, og der har de medfølelse med mer sentrale strøk i Re som plutselig får dele på følelsen av å være utkant: – Jeg tror det er mye verre for Revetal, som var et kommunesenter, å bli en del av Tønsberg.
– Vivestad er og blir en utkant, uansett – og flere fleiper med at det har skjedd mer i Vivestad på to år i Tønsberg, enn på tjue år i Re: Gangstier, vannverk – det skjer ting.
Sånn virker trenden til å være i Undrumsdal, også?
Mer sjølgående her utpå landet
HELE RE ER BLITT EN UTKANT: Odd Roar Sulutvedt fra Vivestad deler gjerne erfaringer fra en utkant med Revetal, som gikk fra kommunesenter i Re til en utkant i nye Tønsberg kommune. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Odd Roar har inntrykk, fra skriverier i Tønsbergs Blad, at folk i gamle Tønsberg kommune har litt lett for å rope på kommunen når det er noe.
– Jeg håper denne gruppa blir et forum der vi kan finne ut: Hva er det vi kan? Hva er det vi vil? Og hvordan kan vi få det til?
Kan bli en viktig stemme
Trond Ekstrøm, mangeårig lokalpolitiker for FrP først i Ramnes, så Re, og nå Tønsberg kommune, bekrefter at det er mange som vil ha hans oppmerksomhet. Det er mer trøkk i Tønsberg-politikken.
Det er organiserte grupper som prøver å påvirke politikerne og beslutningene de skal ta. – Vi har noe som heter «arkitektopprøret», vi har «byvakta» – og flere sånne lobby-grupper. Det er mer tradisjon for det i Tønsberg.
Har blitt sagt ifra flere ganger allerede
INITIATIVTAKERE: Terje Fekene, Anders Gustav Holt og Tove Øygarden tok initiativet til møtet under overskrifta «Bygdelivet i Re». Underveis i møtet heller navnet mer mot «Smia i Re». Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Etter at teknisk etat var først ut, kom de andre virksomhetene etter og ble slått sammen, en etter en. Stort sett overalt ble Re underlagt Tønsberg, de store ordene om å skape en ny kommune så vi kjapt at i praksis ble å innlemme Re i Tønsberg.
Med noen unntak, som for eksempel Re helsehus. – Vi har mista noe av det skyvet vi så i gamle Re, sa kommunalsjef Mette Vikan Andersen om oppsplitting av Re helsehus – oggjeninnførte Re-modellen med en virksomhet.
FÅR SKRYT: Motoren i næringslivet i Re, med det fantastiske gode service-ryktet, er Meny-butikken på Re-torvet, der Martin Gran er fjerde generasjon kjøpmann i slekta. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
DISKUSJON RUNDT BORDENE: Stort oppmøte, og stort engasjement rundt arbeidstittelen «Bygdelivet i Re». Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
