Brannsjefen mener Revac burde vært klar over risikoen
BRANNSJEF: Ifølge brannsjef Per Olav Pettersen utgjorde den store plasthaugen med elektronisk avfall en åpenbar brannfare – som brannvesenet burde vært informert om. Foto: Stian Ormestad.
I fjor sommer bleden alvorlige tiltalen kjent, der Økokrim har tiltalt tre i Revac-ledelsen etter Forurensningsloven § 78for å ha overtrådt vilkårene i Revac sin tillatelse fra Fylkesmannen i Vestfold.
De tiltalte ville ikke vedta et forelegg på 2,4 millioner kroner, og saken er nå til behandling i Nordre Vestfold tingrett. Tiltaleparagrafen har en strafferamme på to års fengsel.
FOLKEMØTE; Allerede under folkemøtet etter brannen i august 2014 kom konflikten mellom Revac og brannsjefen til syne. Foto: Stian Ormestad.
Brannsjef i Vestfold Interkommunale Brannvesen (VIB) Per Olav Pettersen forklarer seg i siste rettsdag av første uke. Han var ikke sjøl tilstede under brannen, men redegjør for hva mannskapene hans opplevde under brannen.
Her er stridens kjerne: Revac-ledelsen på tiltalebenken mener at lagringen av haugen på inntil 2.000 tonn ikke var noe utenom ordinær drift, som det allerede var gitt tillatelse til.
Dette bestrides av påtalemyndigheten, som mener dette var noe helt annet enn hva Revac opprinnelig hadde søkt om – på et annet sted. Haugen lå på en annen bedrifts eiendom, KMT.
BRANNSJEF OG BRANNINGENIØR: Brannsjef Per Olav Pettersen og branningeniør Jarle Steinnes inntok i dag vitneboksen i Revac-rettssaken. Foto: Stian Ormestad.
Da brannen hadde oppstått, var det for seint å prøve å dele den opp. Det kunne først starte under etterslokkingen.
VANSKELIG JOBB: Brannmannskap hadde ikke full kontroll på brannen før etter 36 timer. Foto: VIB.
Brannmannskapet som kom til stedet forteller i sine vitnemål at de fikk opplyst at haugen inneholdt plast, ikke plast med EE-avfall slik Revac-lederen svarte i sin frie forklaring tidligere i saken.
I den første meldingen ble utrykningen tilpassa «en liten brann» – som det står i 110-sentralens logg. Derfor ble bare en brannbil med mannskap sendt til stedet.
Steinnes forteller om en storbrann som brannmannskapene sleit med å slokke.
– En heftig brann som bare økte på, til og med etter at vi begynte slokkingen.
HEFTIG BRANN: Branningeniør og skadestedsleder for brannmannskapene Jarle Steinnes beskriver plastbrannen som heftig – og den økte bare i omfang tross at slokkingen var i gang. Foto: VIB.
Aktor spør brannsjefen om det var forsvarlig å lagre en haug av denne typen – på denne måten?
AMBULANSE: En brannmann måtte kjøres avgårde i ambulanse etter å ha fått i seg røyk. Det er ingen tvil om at det var svært helseskadelig å få i seg røyken fra brannen. Foto: Stian Ormestad.
Det kunne blitt snakk om flere tiltak, spesielt å ikke lagre en så stor haug – men dele den opp. Overvåking, overrislingsanlegg, med mer kunne vært aktuelt.
Revac-forsvarerne viser til risikovurderinger gjort internt i bedriften.
– Finnes det mange som driver med slikt, spør aktor.
– Ja, det er lett å få tak i slike tjenester.
BRANN PÅ LUNDTEIGEN: Revac har opplevd flere branner og branntilløp, som her på Lundteigen før anlegget ble flytta til Linnestad. Foto: VIB.
AKTOR: Hans Tore Høviskeland fikk langt på vei støtte fra brannsjefen i sin påstand om at Revac-ledelsen burde være klar over faren ved å lagre en så stor haug på Linnestad. Foto: Stian Ormestad.
At det som var nødvendig på Lundteien ikke var nødvendig på Linnestad, kommer ifølge Revac-ledelsen av at materialet hadde en karantenetid på to dager i kontainere på Lundteigen etter produksjon – før frakt til Linnestad og lagring der.
Dermed mente Revac-ledelsen at det var trygt å lagre EE-avfall og plast der – utifra det de visste den gangen, før brannen.
Sjøl om brannleder Steinnes følte de hadde brannen under kontroll i løpet av første branndag, forklarer han at det fortsatt kan være varme i så store hauger uten at man ser det.
At brannen kunne blusse opp igjen var brannvesenet klar over. Haugen var fortsatt brannfarlig utover kvelden første branndag.
Derfor ble en brannbil igjen med fire mann for å bistå Revac-ansattes etterslokking. Som kjent blussa brannen opp igjen, og en enda større miljøkatastrofe var et faktum.
Revac-lederen kritiserte brannmannskapets innsats i ettersokkingen i sin frie forklaring.
Steinnes understreker flere ganger i sin forklaring at en så stor brann i en så stor haug med plast og EE-avfall var noe helt nytt for brannvesenet.
BRANNINGENIØR: Revac-ledelsen mener brannvesenet burde jobba annerledes på stedet. Branningeniør og skadestedsleder for brannvesenet Jarle Steinnes mente ikke det i sitt vitnemål. Også han ble overraska over den store haugen som møtte dem. Foto: Stian Ormestad.
Den viktigste lærdommen til brannvesenet er å ha større redskap, ved brann i så store hauger. Redskapen til Revac var ikke tilstrekkelig, men det ble prøvd i det lengste med dette. Etter hvert ble det rekvirert større redskap.
Lærdommen for Revac er ifølge brannmannskapet i vitneboksen:
– Ikke lagre så mye i en haug. Det ville vært klart mer hensiktsmessig å dele opp massen i mindre hauger. Da hadde det vært langt enklere for oss å slokke, sier Steinnes.
Til uka skal også miljøvernsjef, fagsjef og plansjef fra Fylkesmannen forklare seg.Revacs forhold til Fylkesmannen i Vestfold og hvilke tillatelser som gjald hva og hvorvar tema i daglig leders frie forklaring i rettssakens andre dag. Det tema kommer garantert opp igjen da.
En rekke sakkyndige står også på vitnelista, blant annet fagfolk fra Folkehelseinstituttet, NIVA, branningeniører og seniorforskere.
RETTSSAK: Nesten tre uker er satt av til rettssaken mot tre i Revac-ledelsen og to firmaer. På bildet ser vi dommerkollegiet og påtalemyndigheten. De tre tiltalte vil ikke la seg avbilde under rettssaken. Foto: Stian Ormestad.
