– Fin å se på, men ikke spesielt fin for norsk natur
NATURLIG BLOMSTERENG: Biolog Hallvard Holtung sender over et eksempel på ei naturlig blomstereng i Re. Foto: Privat.
Bakgrunn:Sjekk denne flotte blomsterenga!
Om blomsterenger, bier og malurt i begeret, skriver biolog Hallvard Holtung fra Fon omblomsterenga i Bergsåsen som ReAvisa skreiv om tidligere.
Kan gjøre stor skade på norsk natur
SÅDD BLOMSTERENG: Du finner blomsterenga nord for den store parkeringsplassen i Bergsåsen og langs Bergsåsveien. Biologen kjenner igjen utenlandske og eksotiske arter i enga, samt noen felleseuropeiske arter som for eksempel kornblomst og en del vanlige hageblomster. Foto: Håkon Westby.
– Hva er problemet med det? Tre ting, ramser Hallvard opp. For det første: Disse artene kan forvilles og spres ukontrollert og gjøre stor skade på norsk natur ved at de fortrenger naturlige arter.
Fortrenger naturlige norske planter
Fordi nitrogen har gått fra å være et begrensa naturlig stoff til hyllevare, er de aller fleste veikanter så metta på nitrogen at det er noen få rasktvoksende ugressarter som utkonkurrer alt annet.
– Hadde vi brukt magrere jord, slått grasset og fjerna det etterpå, hadde disse rasktvoksende artene måttet dele plassen med mer nøysomme og saktevoksende arter.
Oppskriften på en naturlig blomstereng
NATURLIG BLOMSTERENG: Biolog Hallvard Holtung sender over et eksempel på en naturlig blomstereng. Foto: Privat.
I denne plenen er det en stor bestand av orkideen grov nattfiol og et stort mangfold av naturlige engarter:
Gulaks, engtjæreblom, smalkjempe, lintorskemunn, harestarr, engknoppurt, prestekrage, skjermsveve, prikkperikum, rødkløver, tiriltunge og mange flere.
PLAKAT: Re-elevene ved anleggsteknikk ber om at blomstene får stå, slik at de kan frø seg og glede folk i mange år framover. Men biologen forteller at mange av plantene uansett er ettårige. Foto: Håkon Westby.
Ettårige planter – uansett hva plakaten sier
Biologen beklager malurt i begeret (malurt er for øvrig en naturlig norsk planteslekt som er viktig for mange insekter) til Re VGS-elevene:
– Hvis jeg skulle komme til å treffe en av biologilærerne på Re VGS, så skal jeg foreslå hva anleggsfagelevene kan ha om i neste naturfagstime, skriver Hallvard med et blunkefjes etter.
– Slike frøblandinger er OK i hager, men ikke i veikanter og fellesområder, mener biologen i prat med ReAvisa.
Finnes også noen norske frøblandinger
– Jeg ser det på artene, svarer biologen. Det er noen felleseuropeiske arter der som også vokser naturlig i Norge i disse frøblandingene, samt noen vanlige hageblomster, men flertallet av blomstene på bildet er eksotiske fremmedarter.
– Det er en del sånne utenlandske blomstereng-frøblandinger på markedet.